Der kreativitet og eksistensielle spørsmål møtes
Jeg vil gi deg en gave!
Jeg elsker farger! Både i det jeg skaper, hvordan jeg kler meg og i hva jeg omgir meg med. Derfor vil jeg gi deg en gave. Melder du deg på nyhetsbrevet mitt får du en av tegningene mine som skrivebordsbakgrunn.
Å tegne
og skape
fra det ukjente
Når jeg tegner, skriver og skaper er det en øvelse i å lytte. Til kroppen, til hva som er her og nå. Til hva livet vil skape gjennom meg. Nedenfor ser du noen av arbeidene mine.
Sammentrekninger
Jeg lar meg mykne
Klarhet
Hold varsomt
Inn i det ukjente
Til beinet
Jeg ønsker å komme nær livet gjennom det jeg skaper. Jeg vil kjenne hva jeg trenger og lengter etter. For å gjøre det øver jeg på å senke tempoet. Å bevege meg saktere og mykere. Slik kan jeg bli oppmerksom på gamle “sannheter” som styrer. Når jeg går i mitt tempo gir det meg rom til å skape fra det som gir liv heller enn det som stenger ned i frykt.
Vil du oppdage og undre deg sammen med meg får du et kreativt, nysgjerrig og åpent menneske som elsker å utforske. Jeg forplikter meg til å vokse nærmere og nærmere livet og meg selv.
Er du nysgjerrig på å oppdage mer av hva som er levende i deg?
Slik kan du jobbe med meg
Gjennom Fellesskaping, gruppebaserte samlinger, jobber vi med foto som kreativ praksis for å komme nærmere oss selv.
Om meg
Jeg er gårdsjente og har vokst opp på en furukolle i Larvik. Nå bor jeg i bofellesskap i Nittedal med ei god venninne, de to sønnene mine på 6 og 9 år som bor med meg annenhver uke, og to naboer som alltid har åpen dør og mye varme.
Jeg er nysgjerrig av natur, og har brukt mye tid på utdanning. Gjennom sosionom - og diakonutdanning har jeg lært hvordan ulike perspektiv gir rikdom og næring til det jeg vil skape i livet. Bak meg har jeg flere års engasjement for tema som vold, omsorgssvikt og selvmordsforebygging både i frivillig sektor, høyskole og kommune.
Sommeren 2024 fullførte jeg en doktorgrad i diakoni der jeg bruke foto som inngang til å utforske eksistensielle tema med ungdom som har vokst opp med vold og omsorgssvikt.
Gjennom arbeidet lærte jeg mye av ungdommene jeg forsket med. Jeg lærer best når jeg lener meg inn i tillit til prosesser jeg står i. Det er ikke alltid enkelt, men noe jeg stadig kommer tilbake til.
Etter doktorgraden har jeg tatt et år hvor jeg har lett etter måter å senke tempoet og finne en god vei for meg og mine videre. Jeg har brukt mye tid til å se på “sannhetene” som har styrt meg gjennom livet, og oppdager stadig hvor mye jeg identifiserer meg med tanker om hvem jeg bør og skal være. Gjennom dette arbeidet, som jeg også skal utdanne meg inn i fra høsten 2025, husker jeg mer og mer av hvem jeg er og skaper derfra.